Bryting

Bryting er en fellesbetegnelse for ubevæpnet tvekamp uten bruk av spark eller slag. Det finnes mange lokale stilarter. I Norge er grenene Gresk-Romersk og Fristil mest utbredt.

Bryteskole er nybegynnerpartiet i bryting, og begynner hver høst og vår. Her lærer de basiske ferdigheter i bryting. På treningene sørger trenerne for et variert og aldersrelatert treningsopplegg hvor glede står i fokus.

På brytetreninga lærer barna ulike grep, ferdigheter som rulling, balanse, fall og akrobatikk. De utvikler kameratskap og ikke minst lærer de å forholde seg til andre, både mentalt og fysisk. Viktig er at de lærer  å respektere og å ta vare på hverandre.

Historikk

Bryting er en av de eldste idretter, bl.a. er brytegrep nesten som dagens avbildet på klippemalerier i Egypt fra ca. 3000 f.Kr. I oldtiden var bryting den mest populære idretten i de olympiske og andre idrettsleker i Hellas, både som selvstendig øvelse og som del av antikk femkamp. Seieren gikk til den som først kastet motstanderen tre ganger i bakken, det var ingen vektklasser. Milon fra Kroton, som vant den olympiske brytekonkurransen seks ganger, regnes som antikkens mest berømte idrettsmann

Hvorfor bryting?

Bryting inneholder ulike aspekter for fysisk aktivitet: balanse, akrobatikk, koordinasjon og ikke minst ferdigheter som danner et godt grunnlag for videre utvikling uansett hvilken idrett barna ønsker å drive senere.

Se for eksempel teknikkene man lærer for å klare bronsemerket i bryting (alder 6-8 år)